Spørsmål og svar om TISA

Spørsmål og svar om TISA

Hva er TISA-forhandlingene?

Norge, USA, EU og 20 andre land har gått sammen om å forhandle fram en handelsavtale om tjenester. TiSA-avtalen skal lage et rammeverk for hvordan du styrer tjenestesektoren. Alle tjenester er inkludert i avtalen, både offentlige og private. Jernbane, post, utdanning og helse er typiske offentlige tjenester som er med i avtalen. Bank, finans, handel på internett og ingeniørtjenester er eksempler på private tjenester som er med i avtalen.

 

Hvorfor er det bare noen land med på avtalen?

Landene har tidligere prøvd å lage en tjenesteavtale under Verdens Handelsorganisasjon (WTO), som har 164 medlemmer. Men på grunn av protester fra flertallet av WTOs medlemmer ble ikke avtalen slik som de rikeste landene ønsket seg. Særlig små utviklingsland ville beholde fullt politisk handlingsrom innenfor helse og utdanning.

 

Hvordan vil avtalen se ut?

TISA-avtalen er satt sammen av noen generelle kapitler og et kapittel for hver sektor. «Kjerneteksten» beskriver de overordnede prinsippene for avtalen, som klausulene «frys» og «skralle». Kapittelet for «innenlands reguleringer» er et annet kapittel, som beskriver hva du ikke kan gjøre med nasjonale regler for tjenester. Finans, transport og energi er eksempler på andre sektorer som kapitler som beskriver hva du kan gjøre og ikke kan gjøre innenfor denne sektoren.

 

Hva er klausulene «frys» og «skralle»?

I TISAs kjernetekst står det skrevet at alle land forplikter seg til å fryse reglene som styrer tjenestene når avtalen signeres. Men du kan fjerne regler. Dermed blir alle regler som sørger for mer politisk styring av en tjeneste avtalestridig. «Skralle»-klausulen er oppkalt etter verktøyet som skrur én vei. Dersom du fjerner en regel som skal politisk styre en sektor, har du ikke lov til å gjeninnføre denne regelen etterpå. Dette vil føre til gradvis mindre politisk styring av alle tjenester du ikke har skrevet opp på unntakslisten.

 

Er offentlige tjenester med i TISA-avtalen?

Artikkel 1 i den lekkede avtaleteksten slår fast at alle tjenester er underlagt TISA- avtalen. Men hvert land lager en egen liste over sektorer de ikke vil ha med. For eksempel har Norge skrevet opp at vanntjenester ikke skal være med i avtalen. De må dermed skrive ned alt som har med vannforsyning å gjøre: [sett inn liste]. Regjeringen sier at helsesektoren ikke er med i avtalen. Men det er en rekke helsetjenester som er underlagt avtalen, blant annet fødsel- og svangerskapsomsorg.

 

Hva slags regelverk lager TISA-avtalen?

TISA-avtalen lager rammene for hvordan nye politiske regler kan se ut. Noen steder står det skrevet hva du ikke kan gjøre, som å stille krav til bruk av lokalt næringsliv. Noen steder står det hva du er forpliktet til å gjøre, som å redusere størrelsen på statlige energiselskap. TISA-avtalen lager altså ikke et felles regelverk og et internasjonalt samarbeid, men en felles plan for hvordan å begrense politisk styring av tjenester.

 

Hvorfor vil den norske regjeringen og andre velferdsstater ha TISA-avtalen?

Regjeringen mener de beskytter offentlige tjenester ved å skrive ned alt de vil holde utenfor avtalen på en unntaksliste. Samtidig underkommuniserer de at det generelle regelverket innskrenker politisk handlingsrom. Samfunnsutviklingen både i Norge og i verden går i retning færre felleseide goder. TISA-avtalen er bare et uttrykk for dette, og gir regjeringen større mulighet til å gjennomføre høyrepolitikk.

 

Er TISA-forhandlingene åpne og demokratiske?

Da forhandlingene startet i 2013 var det ingen offentlig informasjon om avtalen, og Stortinget var ikke informert. Siden den gang har regjeringen blitt presset til å informere om avtalen. Men det regjeringen forteller om avtalen og det lekkasjene viser er svært forskjellig. Hva de ulike landene ønsker med avtalen varierer. Regjeringen vil ikke fortelle om de kontroversielle sidene ved avtalen, men heldigvis har lekkasjer gitt oss god dokumentasjon på hva avtalen egentlig handler om. Under forhandlingene i WTO offentliggjøres forhandlingsdokumenter underveis. Dette fører til faglige tilbakemeldinger og demokratiske debatter.

Regjeringen sier at de ikke vil gjøre dette med TISA-avtalen. TISA-landene sammenligner hemmeligholdet med pokerspill. Men nå viser alle TISA- landene kortene til hverandre, mens de holder dem skjult for seererne.

En mindretallsregjering forhandler nå om et regelverk som kommer til å innskrenke politisk handlingsrom for alle framtidige regjeringer. Organisasjonene bak TiSA-frie kommuner mener det er udemokratisk.

 

Kommer TISA-avtalen til å ha en egen domstol for selskaper (investor-stat- tvisteløsning)?

Nei, foreløpig er ligger det et forslag om stat-stat-tvisteløsning i TISA-avtalen.

 

Hvor står forhandlingene om TISA-avtalen akkurat nå?

Sak 6.12.16: Forhandlingene har møtt veggen
USA og EU er uenige om regelverket for handelen som skjer på internett, såkalt elektronisk handel. USA vil fjerne regler for personvern, mens EU vil beholde krav om at informasjon om forbrukere og borgere holdes nasjonalt. USA vil også at alle nye tjenester automatisk skal bli låst inn i avtalen. På grunn av uenigheter om dette, er forhandlingene utsatt til januar 2017.

 

Når skal TISA-tekstene bli diskutert i Stortinget?

Når forhandlingene er ferdige, vil regjeringen legge fram avtalen for Stortinget. Alle kapitler blir da offentliggjort. Men alle forhandlingsdokumenter skal holdes hemmelig inntil fem år etter at avtalen er signert. Det er fordi TISA-landene ikke ønsker at uenigheter fra forhandlingene skal bli offentlig kjent.

 

Hvis forhandlingene blir avsluttet, hvordan skal endelig godkjenning av avtalen foregå?

Utenriksminister Børge Brende skal signere avtalen når den er ferdigforhandlet, uten at den skal innom Stortinget. Stortinget skal behandle avtalen etterpå, men har ingen rett til å gjøre endringer eller godta deler av avtalen. Slik blir avtalen et ultimatum: Alt eller ingenting.

 

Skal andre land slutte seg til TISA-avtalen?

Norges mål er at TISA-avtalen skal bli en del av Verdens Handelsorganisasjon, selv om utviklingsland har stanset en slik avtale tidligere. Det er ikke klart hvordan TISA- landene skal klare å få avtalen inn i WTO. TISA-landene undersøker nå mulighetene for å gjøre endringer i WTO-regelverket for å få det til, viser en lekkasje fra EU.